Bygg og Eiendom

Avdeling Bygg og Eiendom skal på vegne av Fellesrådet, menighetene og samfunnet bl.a. forvalte, drifte, vedlikeholde og videreutvikle alle kirker, kapeller og driftsbygg som KfiT administrerer. Dette slik at behov, kulturhistorie, kirkehistorie og verdier ivaretas, videreutvikles og ikke forringes.

Foto øverst på siden: Ilen urnelund. Foto: Kjetil Aa

Avdelingen skal også utvide og videreutvikle gravplasser i nært samarbeid med gravplassforvaltningen. Dette er oppgaver som krever alt fra større reparasjoner og omfattende rehabiliteringer, tilrettelegginger og nybygg, til standard renhold og mindre utbedringer og oppgraderinger. Ansvarsområdet omfatter også utvidelser, nybygg og rehabiliteringer av gravplasser, minnelunder, krematoriet og driftsgårder. Vi skal fremstå som en kompetent og aktiv samfunnsgagnlig aktør med aktivt fokus på FNs bærekraftsmål.

 Avdelingen har 2 hovedområder:

  • Driftsteam for forvaltning og god ivaretakelse av alle bygg og eiendommer. Drift, sikring og vedlikehold av alle bygg
  • Prosjektteam for rehabilitering, ombygging, utvidelser, nybygg for bygg og gravplasser inkludert krematoriet (Investering)

Blant større driftsoppgaver kan vi nevne omfattende bytte av gamle lysarmaturer både på driftsgårder og i kirkebygg til LED, og gjennomføring av hoved-ettersyn av det elektriske anlegget på alle bygg. Dette er en fagkyndig kontroll som gjennomføres hvert fjerde år. El-tilsyn, brannsyn, tilsyn med legionella og planmessige egenkontroll er eksempler på løpende driftsoppgaver sammen med bl.a. tilpasninger av sentralt driftskontrollanlegg og energistyring. I tillegg kommer oppgaver med støtte til menigheter, støtte til investeringsprosjekter og saksbehandling i forvaltningssaker som bl.a. uttalelser i reguleringssaker, søknadsbehandling i forbindelse med annen bruk av bygg og eiendommer, samarbeid med antikvariske myndigheter, med biskop etc.

Under kan du lese mer om noen av våre prosjekter i 2023.

Charlottenlund kirke

2023 har vært et nytt steg i riktig retning i arbeidet med nytt kirkebygg for Ranheim og Charlottenlund menighet. Etter en grundig bearbeiding av gjennomføringsmodell, ble det i starten på året besluttet å gå videre med en åpen plan- og designkonkurranse (arkitektkonkurranse) i to trinn.

Illustrasjon over kirkerommet på nye Charlottenlund kirke.

I trinn 1 av konkurransen ble det bedt om en enkel, idémessig og begrenset visuell og skriftlig beskrivelse av et konsept for kirken. Her skulle det arkitektoniske hovedgrepet presenteres på maks 3 plansjer i A3-format.

På grunnlag av de innleverte konseptløsningene i trinn 1, valgte en jury ut fem team til å delta i trinn 2 av konkurransen. I denne fasen ble det levert et fullt ut bearbeidet konkurranseprosjekt.  Konkurransen hadde samme hovedstruktur for evalueringskriterier i begge trinnene, men med noe mer utdypede vurderinger i trinn 2 enn i trinn 1.   

Hovedtrekkene for evalueringskriterier for trinn 2 var:  

  • Forhold til omgivelser og stedstilpasning
  • Uterom, byrom og plassdannelse
  • Arkitektonisk konsept
  • Miljøkonsept

Etter en grundig evaluering av totalt 177 forslag, var det en glede å kunne presentere vinneren, de svenske arkitektene i Atelje Ö, under en flott markering i Øysteinsalen i Erkebispegården 1. desember. Dessverre kunne ikke vinnerteamet delta fysisk på grunn av Covid-19, men de deltok digitalt via skjerm under seremonien. Fellesrådet ser nå frem til videre utvikling av prosjektet i samarbeid med arkitektfirmaet, nye rådgivere og entreprenører. 

I forbindelse med bystyrets behandling av budsjett, fikk vi på tampen av året den gledelige meldingen om at ny kirke på Charlottenlund var med i planene for de neste fire årene.  

Og vinneren er…

Et lite arkitektfirma fra Gotland danket ut hele 176 andre, og gikk helt til topps i arkitektkonkurransen for ny kirke på Charlottenlund, også kalt «Den grønne katedral».

Vi er jette, jette glad för at vi har vunnit!, utbrøt de svenske vinnerne i lykkerus.

Det lille aktitektfirmaet Ateljé Ö kunne ikke gjennomføre den planlagte turen for å overvære offentliggjøringen av vinneren av arkitektkonkurransen i Øysteinsalen i Erkebispegården idag. Grunn? De fikk alle påvist korona for bare et par dager siden. Men det var to tydelig fornøyde arkitekter, som på vegne av de resterende fire, takket for tilliten over storskjerm.

Det lille aktitektfirmaet Ateljé Ö kunne ikke gjennomføre den planlagte turen for å overvære offentliggjøringen av vinneren av arkitektkonkurransen i Øysteinsalen i Erkebispegården idag. Grunn? De fikk alle påvist korona for bare et par dager siden. Men det var to tydelig fornøyde arkitekter, som på vegne av de resterende fire, takket for tilliten over storskjerm.

Mest utviklingsdyktig

«Fiat Lux er et svært godt og gjennomarbeidet prosjekt. En rekke selvstendige volumer er bundet sammen på en slik måte at det oppstår en større helhet. Arkitektonisk er det et anlegg som kan minne mer om et kloster enn en klassisk kirke, noe som er et interessant arkitektonisk svar på rombehovene nye kirker skal dekke i dag.»

Det skriver juryen for arkitektkonkurransen i sin rapport, som er utarbeidet av Norske arkitekters landsforbund (NAL) på oppdrag fra Kirkelig fellesråd i Trondheim (KfiT).

Det var aldri noen tvil hos juryen om hvem som skulle utropes til vinner: «En enstemmig jury mener Fiat Lux er konkurransens beste forslag og det som også er mest utviklingsdyktig.»

En enstemmig jury mener Fiat Lux er konkurransens beste forslag og det som også er mest utviklingsdyktig.

Foto: Slik er kirkehagen tegnet av arkitektene. Det er tiltenkt en urtehage, og et bed for grønnsaker og bærbusker på utsiden av kirka.

Den grønne katedralen på Charlottenlund

I rapporten fra juryen kommer det tydelig frem at bærekraft har vært viktig i alle faser:

«Kirkebygget må være et rom som åpner opp og tar imot oss, og være et sted som bidrar til glede og fellesskap. Vår tids sterke vektlegging av bærekraft må være med inn i arbeidet med denne kirka. Charlottenlund kirke skal være en funksjonell og estetisk vakker kirke med en fremtidsrettet grønn profil: Den grønne katedralen på Charlottenlund.»

Juryens leder og soknesprest i Ranheim og Charlottenlund menighet, Skule Bjørnstad, var klar på at den nye kirka vil bety enormt mye for byen og lokalsamfunnet på Charlottenlund.

Kirken skal være et sted å være i hverdagen. Det skal være en grønn katedral med bærekraft i bygning, drift og ikke minst i fellesskapet. Vi ønsker å fylle kirken og ha en åpen hverdagskikre der vi deler tro, håp og kjærlighet.

Skule Bjørnstad, juryleder

I finalen

De fire øvrige finaleutkastene, som kom langt i kampen om seieren, var følgende (ikke rangert av juryen).

  • «Soli Deo Gloria» av Einar Dahle Arkitekter og HBA Arkitekter
  • «Lyspunktet» av Fjord Arkitekter og Nuno Melo Sousa arquitecto
  • «Kirken er mennesket – kirken er folket» av Arrhov Frick Arkitektkontor
  • «Grønt til grønt» av Holmebakk Øymo

Juryen er sammensatt av personer med bred og ulik kompetanse og består både av interne og eksterne medlemmer, og består av følgende:

  • Skule Bjørnstad (juryleder og sokneprest i Ranheim og Charlottenlund menighet)
  • Ane Strømman (menighetsrådsleder)
  • Nils Jørgen Brå (prosjektleder fra Kirkelig fellesråd i Trondheim)
  • Arne-Ingolf Norwich (avdelingsleder Bygg og Eiendom i Kirkelig Fellesråd)
  • Martin Reichenbach (arkitekt, medlem av Norske arkitekters landsforbund)
  • Jan Olav Jensen (arkitekt, medlem av Norske arkitekters landsforbund)
  • Nina Marie Andersen (landskapsarkitekt, medlem av Norske arkitekters landsforbund)
  • Gisle Nataas (arkitekt, medlem av Norske arkitekters landsforbund og juryens sekretær)

Les mer om konkurransen her

Rehabilitering av tårn i Ranheim kirke

Foto Vegar Røttereng

Ranheim kirke ble tegnet av arkitekt Roar Tønseth senior og var ferdigstilt i 1933. Kirken er listeført av Riksantikvaren.  
Det har vært problemer med vannlekkasjer i tårnet på Ranheim kirke noen år. Ved befaring fra lift på tårn og spir ble det avdekket rifter og skader i taktekkingen, og det ble også vurdert at kobberets egenskaper var svekket. Med bakgrunn i tilstand og forventet levetid på kobbertekkingen ble det i samråd med riksatikvar funnet hensiktsmessig å gjennomføre full utskifting av kobbertekkingen på spir og tårnfot. Det ble samtidig utbedret tettinger i overganger mellom hovedtaket og tårnfoten, samt noen råteskader i undertak og bærekonstruksjon. Utbedringene ble utført etter antikvariske prinsipper og utført av Mesterblikk as. 

Rehabilitering av tårn Kolstad kirke

Kolstad kirke har generelt problemer med avflassing av murpuss og maling på murfasadene. Tårnet på kirken har størst værbelastning og har derfor også de største skadene.

Det er gjennomført mye flikkreparasjoner på fasadene de seneste årene, men både reparasjonene og nye skadesteder oppstår stadig. For å finne en god metode som kan videreføres på hele kirken, ble det i 2023 gjennomført en grundig rehabilitering av murfasadene på tårnet. Det ble besluttet å opprette en overflate som gir større mulighet for fuktvandring i overflatekonstruksjonen. For å nå dette resultatet ble det nødvendig å fjerne eksisterende maling og sementbasert puss- og slemming i størst mulig grad. Ny oppbygning av fasadene ble utført med silikatbaserte puss og malingsprodukter. Det ble samtidig gjennomført utbedringer på beslag i overganger til andre konstruksjoner og råtereparasjoner og maling av korset. Luftelukene i tårnet ble også erstattet med nye.  
Utførende bedrift var Malermester Roald Hepsø as.       

Kristian Svardal

Miljøstabilisering av kistegraver

Foto Kristian Svardal

Det er gjennomført en større kartlegging av arealer og graver på alle kommunens gravplasser. Kartleggingen har blant annet vist at det er mange kistegraver som ikke kan gjenbrukes, på grunn av at dårlige grunnforhold og bruk av plast i kister, har medført stans i den naturlige nedbrytningsprosessen. For å kunne utnytte også dette gravplassarealet effektivt i fremtiden, gjennomføres det et løft over 5 år, hvor ikke nedbrutte kistegraver blir miljøstabilisert. Miljøstabiliseringen muliggjør at den naturlige nedbrytningsprosessen kan fortsette og gravplassarealene tilrettelegges for bærekraftig gjenbruk i fremtiden.  

Byåsen kirke – Oppgradering av uteområdet

Uteområdet ved Byåsen kirke har gjennomgått en betydelig oppgradering med fokus på universell utforming og miljøvennlige tiltak, og prosjektet ble ferdigstilt sommeren 2023.

Foto Odin Søreng

Intensjonen for prosjektet var at kirken skulle gi et grønt inntrykk. Det nye området inkluderer økt tilgjengelighet for alle, med flere sykkelparkeringer og tilrettelegging for bevegelseshemmede. Det grønne inntrykket er forsterket gjennom tillegg av nye planter og vegetasjon, som bidrar til en mer estetisk tiltalende og naturvennlig atmosfære. Barnehagen i samme bygg, har også fått utvidet plass for lek, noe som fremmer trivsel og aktivitet blant de yngste. Med fokus på miljø har tiltakene ikke bare forbedret estetikken og funksjonaliteten, men også bidratt til å skape et mer bærekraftig og trivelig utemiljø rundt kirken. 

Utbedring av hvelvinger og murverk i Vår Frue Kirke


Vår Frue kirke har hatt store fuktproblemer under Sunnivakapellet og i kjeller i flere år.  Som et tiltak i 2019 ble murhvelvinger sikret, og ny drenering og rør for overvannshåndtering ble etablert.  Etter noen år med uttørking var det forsvarlig å starte utbedringen av fuktskadene i hvelvinger og på murverk. 
Kirken er fredet av Riksantikvaren og arbeidene har vært utført etter gamle håndverksmetoder og materialvalg.  Samtidig med utbedringene i kjeller ble også Tårnhallen reparert for skader på murverket.  Løs puss og fuger ble fjernet og erstattet med ny kalkpuss samt en kalkhvitting av alle flater.  HR Prosjekt har vært Kulturminnerådgiver og utførende bedrift var Rosenborg Murhåndtverk AS.  

Ranheim driftsgård

I forbindelse med utvidelsen av Ranheim kirkegård i 2019 ble det satt av plass til et driftsbygg med tilhørende uteområde.

Foto Odin Søreng

I 2023 har Kirkelig Fellesråd fullført prosjektet med et nytt driftsbygg på 155 kvadratmeter. I tillegg til det nye driftsbygget, er også uteområdet ferdigstilt med asfalt og egne områder for massedeponi. Driftsbygget er godt integrert i landskapet med et valmtak som er dekket av torv. 

Neste kapittel

Digitalisering og bærekraft