Avdeling for bygg og eiendom har som hovedoppgave å bidra til å styrke kirkens samfunnsoppdrag gjennom verdig, profesjonell og bærekraftig forvaltning av eiendomsporteføljen. Vårt arbeid skal sikre at kirkens bygg og eiendommer fremstår som trygge, funksjonelle og representative – også for kommende generasjoner. Det er ekstra gledelig at alle våre 3 middelalderkirker nå er sprinklet og ivaretatt i forhold til brann.

Avdelingen består av 15 medarbeidere med bred tverrfaglig kompetanse innen bygg, eiendom, prosjektledelse og drift. I tillegg har vi to innleide ressurser som bidrar til ytterligere profesjonalisering av prosjektavdelingen og styrker vår kapasitet til å levere kvalitet i alle ledd. 

2025 har vært et år preget av endringer og rekrutteringer, der vi har tilpasset oss til krav og forventninger. Disse endringene har stor verdi i et fremtidsrettet perspektiv – de gir oss økt robusthet, bedre arbeidsprosesser og styrket evne til å møte komplekse utfordringer med bærekraftige løsninger. 

Team for drift og vedlikehold har ansvar for den daglige driften og vedlikeholdet av eiendomsporteføljen, som omfatter kirker, kapeller og drifts- og kontorbygg. Teamet har også ansvar for en døgnbemannet beredskapsordning ved kritiske hendelser. I 2025 håndterte ordningen totalt 175 hendelser på kveld, natt og helg. Teamet styrket med en ny medarbeider, noe som gir økt robusthet og kompetanse innen teknisk drift og forebyggende vedlikehold. 

Team for prosjekt og investering gjennomfører bygg- og eiendomsprosjekter som inkluderer nybygg, ombygging, rehabilitering, eiendomsutvikling, samt etablering av minnelunder og gravplasser i Trondheim. I 2025 ble teamet styrket med tre nye prosjektmedarbeidere, som bidrar til å møte økende behov for bærekraftige løsninger og effektiv prosjektgjennomføring. Med disse forsterkningene står avdelingen godt rustet til å møte fremtidens krav til kvalitet, sikkerhet og miljø i forvaltningen av kirkens eiendommer. 

Videre i rapporten er eksempler på ulike prosjekter som er gjennomført i 2025, samt informasjon fra drift og vedlikehold.  

---

Nye Charlottenlund kirke

For Nye Charlottenlund kirke har 2025 vært ett viktig år med høyt aktivitetsnivå. Det er nedlagt mye arbeid gjennom året av de involverte i Bygg- og eiendomsavdelingen.  

I tillegg har leder fra menighet Arne Reidar Vik Selven & leder menighetsrådet Ane Strømman vært sterkt involvert m. flere.  

Første halvdel av året gikk til ferdigutvikling av prosjektet i samarbeid med samspillsentreprenør HENT AS og rådgivere/totalunderentreprenører som de hadde kontrahert, brukerne & byggherre. I tillegg hadde vi bistand fra Atelje Ö, som er innleid arkitekt av byggherre.  

Prosjektet ble i stor grad ferdig utviklet i løpet av 1. halvår, og det ble også oppnådd enighet for målpris. Etter dette ble det signert samspillsavtale mellom HENT AS & KfiT. Prosjektet ivaretar både funksjonalitet, arealer til ønskede aktiviteter og prosjektets profil i forhold til miljø & bærekraft. Videre har det vært viktig å ivareta prosjektets identitet og tankene til Atelje Ö, som hadde vinnerforslaget. 

Det ble søkt rammetillatelse i juni, men denne ble ikke godkjent. Trondheim kommune begrunnet dette med at det ikke samsvarte med det som var fremvist i forhåndskonferansen. Det er ikke gjennomført forhåndskonferanse, men i stedet for å bruke tiden på disk. ble prosjektet omprosjektert, dette tok ca. 8 uker. (Denne må jeg sjekke opp!) Rammetillatelse forelå 22.08.25 og igangsettelsestillatelse (IG 01) for grunnarbeider forelå 15.09.25. Noe i forkant av dette var HENT i gang med på å rigge byggeplass, og dermed var prosjektet offisielt i gang. Siden oppstart har driften på prosjektet gått veldig bra, og i rute i henhold til den nye fremdriftsplanen, den er justert som følge av forsinkelse med manglende godkjenning av ramme. De økonomiske rammene i prosjektet er ivaretatt, og det er tatt høyde for påløpte endringer. 

KfiT ser frem til å realisere prosjektet, og skape et signalbygg som vil være en ressurs for både menighet og lokalsamfunnet. Planlagt ferdigstillelse er påsken 2027. 

---

Grunnsteinsnedleggelse for nye Charlottenlund kirke – en historisk dag!

– De viktigste byggesteinene er ikke denne grunnstenen, eller takbjelkene som snart skal komme. Det er menneskene som skal være i den, sa fungerende biskop Kristin Moen Saxegaard under seremonien.

Mandag ble en viktig milepæl markert for byggingen av nye Charlottenlund kirke. På tomta der kirken skal reise seg, ble grunnsteinen – eller rettere sagt skrinet – velsignet i en høytidelig seremoni. Biskopen stod for seremonien sammen med prost Bodil Slørdal, sokneprest Skule Bjørnstad, kapellan Joakim Skousgaard Johnsen og diakon Hanne Moxness.

Endelig er vi her!

Kirkeverge Kjell Inge Nordgård ønsket velkommen på vegne av Kirkelig fellesråd i Trondheim.

– Endelig er vi her! Det er mange år med mye arbeid og mange usikkerheter som ligger bak oss. Men fra nå av går det fort! Vi planlegger for at kirka skal stå ferdig ved påsketider i 2027, sa Nordgård.

Fortid, nåtid og fremtid i én stein

Grunnsteinen inneholder symboler som binder sammen historien: tegninger av den nye kirka, dagens Adresseavisen, en frøpose som symboliserer bærekraft, en hilsen fra menigheten og en tegning laget av barna i Leistad barnehage. Fra gamlekirken videreføres også skatter fra grunnsteinen fra 1973, blant annet et menighetsblad og en bibel.

En grønn oase midt i byen

Saxegaard løftet frem visjonen for den nye kirken.

– Nå er planen å bygge en kirke som ikke bare skal innby lokalsamfunnet til et godt inneklima, men som også skal stå som et fyrtårn for godt klimaavtrykk – en grønn oase midt i byen, sa biskopen.

Hun minnet om at de viktigste byggesteinene er menneskene.

– Vi er Guds hus og kirke nå, bygget av levende stener, siterte hun Grundtvigs salme.

Les hele talen til biskopen her

En dag vi vil huske

Seremonien ble løftet av nydelige barnestemmer som fra Brundalen skole, som snag til full applaus, og taler fra biskop, prost, ordfører, sokneprest, kirkeverge og menighetsledere – i ekte trøndersk novembervær. Etterpå fortsatte feiringen med kaffe og kake på Charlottenlund videregående skole.

Fungerende ordfører Erling Moe understreket kirkens rolle som signalbygg.

– Dette er et bærekraftig prosjekt, en kirke som skal ha et grønt fotavtrykk for fremtiden. Kirka skal være et møtested – et samfunnshus – for hele lokalsamfunnet og frivilligheten, sa Moe.

Majen Helen Sævik, leder for Oppvekst- og kulturutvalget i Trondheim, minnet om den lange veien hit.

– Det at vi i dag legger ned grunnsteinen til Charlottenlund kirke, er et resultat av målrettet innsats fra menigheten, mange politiske vedtak og kloke valg, sa Sævik.

Også må vi avslutte med menighetsrådslederen. Ane Strømman har båret på dette «barnet», altså den nye kirka, i over 10 år, og mandag fikk hun stadfestet at «barnet» vil bli født – nye Charlottenlund kirke vil reise seg!

– Det bygges sjeldent kirker i Norge, så i dag er vi med på å skape historie. Gratulerer med dagen, og tusen takk for reisen så langt, sa Strømman.

---

Sterkt og verdig under avdukingen av minnestedet

Det var nærmest fullt i Klæbu kirke under gudstjenesten og den påfølgende avdukingen av minnestedet for Hallsetheimen – et sted reist for å hedre og minnes dem som levde og arbeidet ved institusjonen. Et sted for refleksjon, takknemlighet og erkjennelse er nå reist i stein.

En historisk markering

Klokken har passert 11, og kirken er fylt til randen. Kun noen få ledige seter finnes på galleriet. Det er bots og bønnedag, og en viktig begivenhet skal finne sted: Avdukingen av et minnesmerke ved Hallsetheimen/Klæbu offentlige pleiehjem. Sokneprest Sveinung Enstad og prost Bodil Slørdal ledet gudstjenesten, der temaer som respekt, menneskeverd og utenforskap står sentralt.

Et sted for takknemlighet og erkjennelse

– Når vi i dag avduker minnestedet for Hallsetheimen, er det i takknemlighet til alle som har bidratt til et omsorgsfullt hjem og behandlingssted, men også i erkjennelse av at begrenset kunnskap og uheldige holdninger til mennesker med funksjonsnedsettelser har medført krenkelser av menneskeverd, skade og skam for beboere og pårørende, sa Slørdal i sin preken. 

Hele prekenen til prost Bodil Slørdal kan du lese her.

Bededagsbekjennelsen kan du lese her.

Hun understreket at selv om det fantes mye omsorg og god vilje, var kunnskapen om psykisk utviklingshemming lenge mangelfull. Mange beboere levde uten kontakt med familie, og ansatte ved institusjonen ble deres nærmeste. Minnestedet er en takk til dem – og en erkjennelse av de feil som ble begått.

Musikalske inntrykk og fellesskap

Koret Kor Artig, bestående av personer med nedsatt funksjonsevne, bidro med sangglede og sterke inntrykk under gudstjenesten, og fortsatte med musikalske innslag under kirkekaffen senere på formiddagen.

Avdukingen på kirkegården

Etter gudstjenesten samlet mange seg ute på kirkegården for selve avdukingen. Kirkeverge Kjell Inge Nordgård fremhevet hvordan ledelsen ved Hallsetheimen i alle år kjempet for nødvendige ressurser for å sikre verdige liv for beboerne. Minnesteinen fungerer både som et gravminne og som et symbol på kampen for rettigheter og utviklingsmuligheter for personer med psykisk utviklingshemming.

Et samarbeid preget av respekt

Flere tok ordet under avdukingen, og det trønderske høstværet spilte sin rolle i stemningen. Kunstner Jorun Kraft Mo uttrykte ydmykhet og takknemlighet for å ha fått bidra. Hun la vekt på gjenbruk i utformingen av minnesmerket, og roste samarbeidet med kunstner Lars Trægde, som har bearbeidet steinen.

– Det finnes gravsteiner som må fjernes fra kirkegårdene, og her har vi brukt en eldre stein med vakker overflate. Arbeidet ble gjort med respekt og verdighet, og vi ønsket at det skulle være enkelt å vedlikeholde, sa hun.

Et sted for historie og menneskeverd

Prosjektleder Hilde Elise Hvarregaard fra Kirkelig fellesråd i Trondheim fortalte om valg av plassering og utforming, og Vegard Frøseth Fenes, leder for Helse- og velferdsutvalget i Trondheim kommune, holdt tale på vegne av kommunen. Ellers var det mange taleslystne som alle hadde sterke bånd til Hallsetheimen. En stor takk til jobben som arbeidsgruppa bestående av Arnt Morten Holmli (leder), Jorun Kraft Mo, Astrid Grendstad og Nils Grendstad. Fullstending liste over talere følger: 

• Kirkeverge, Kjell Inge Nordgård
• Norsk Forbund for Utviklingshemmede;NFU Trøndelag, Frode Strømman
• Trondheim kommune v/Vegar Frøseth Fenes
• LUPE, Landsforbundet for utviklingshemmede og pårørende v/Magne Skjetne
• Arbeidsgruppa v/Arnt Morten Holmli
• Klæbu historielag v/Lars Roan
• Norsk Forbund for Utviklingshemmede;NFU Trondheim v/May-Britt Flønes
• Kirkegårdskomiteen v/Astrid Grendstad
• Trondheim Røde Kors v/Styreleder Thomas Enoksen
• Representant fra ansatte og beboere ved Hallsetheimen, v/Tor Bendiksvoll
• Leder av Kirkelig fellesråd v/Odd Anders With 

Minnestedet skal hedre de mange som levde og døde ved Hallsetheimen gjennom 74 år. Et sted der ordene respekt, historie og menneskeverd står sterkt.

---

Kartlegging kontorareal 

KfiT har økte krav til endring og omstilling, samtidig som det stilles krav til effektivitet, digitalisering og innovasjon. Kravene til effektivitet og kostnadsbevissthet påvirker arealbruken, og kontorarealene skal ikke være større enn nødvendig for best mulig utnyttelse. For å planlegge for fremtiden er det viktig å få oversikt over gjeldende praksis i KfiT. 

Med bakgrunn i dette ble det i 2025 gjennomført en kartlegging av kontorarealene. Dette for å kunne analysere fremtidig struktur og behov. Teknologisk utvikling og økt krav til samhandling har endret arbeidsmåtene, og kontorlokalene må gjenspeile arbeidsmønster og oppgaver. 

Resultatet ble en rapport som dannet grunnlag for strategiske vurderinger av fremtidige kontorløsninger og arealeffektivitet. I 2026 vil det bli utviklet en veileder basert på nasjonale føringer, relevant arbeidsmiljøfaglig forskning og KfiT sine egne analyser av arealbruk og arbeidsmønstre. Målet er å etablerer tydelige overordnede prinsipper for kontorløsninger, med føringer for arealeffektivitet, fleksibilitet og medvirkning. 

---

Drift og Vedlikehold

Tilstandsanalyser

I løpet av høsten 2025 kom vi i gang med å gjøre helhetlige tilstandsanalyser med interne ressurser. Dette har lenge vært på planen, og vi har nå en stabil ressurssituasjon som gjør det mulig. Planen er å kjøre en slik analyse på 5 bygg per år. Basert på funnene vi gjør her, går vi videre med vedlikeholdsplan eller eventuelt forprosjekt og dybdekartlegging før et større vedlikeholdsprosjekt. En slik systematisk tilnærming med et begrenset antall bygg per år, gjør oss i stand til å se mer helhetlig på behov for vedlikehold og eventuell oppgradering for hele bygget før større tiltak settes inn.

Renhold

Regelmessig renhold blir uført av ekstern leverandør og utgjør en vesentlig del av driftsbudsjettet. Hvert fjerde år må denne leveransen ut på anbud i henhold til reglene for offentlig anskaffelse. Dette førte til bytte av leverandør med oppstart 2025. Vi fikk erfare til fulle at godt renhold krever god opplæring og gode kommunikasjonskanaler for å fungere. Det har krevd vesentlig mer ressurser fra oss for å få opp kvaliteten i renholdet enn det vi antok ved oppstart. Siste halvdelen av året ble dette tatt skikkelig tak i, og vi har sett en betydelig forbedring i kommunikasjon og oppfølging av leverandør mot slutten av året. Vi forventer at kvaliteten dermed vil heves til spesifisert nivå.

Ordna eiendom

2025 var også året for innføring av nytt FDV-system, Ordna eiendom, som er kjøpt inn på nasjonalt plan. Et FDV- system er et IT-system spesiallaget til forvaltning, drift og vedlikehold av bygninger og eiendommer. Dette er et sentralt verktøy for driftsteamet, og det er også et stort potensial til effektivisering for dokumentasjon av egenkontroll og avviksmeldinger fra brukere av byggene.

Innføringen av nytt FDV- system har vært alt annet enn lett, men mot slutten av året var det meste på plass i det nye systemet. Internt på Bygg og eiendom er vi nå helt over på det nye systemet, og vi vil i løpet av 2026 rulle ut bruken for øvrige avdelinger der det er aktuelt.