Gravplassmyndigheten

2025 har vært et år preget av stabil drift, faglig utvikling og målrettet arbeid for å styrke en trygg, verdig og bærekraftig gravplassforvaltning i Trondheim. Våre fagsystemer registrerte 1295 dødsfall med adresse i Trondheim i 2025, med 302 kistegravlegginger og 913 urnenedsettelser på våre gravplasser. Per 31.12.2025 var 80 urner eller kister for personer døde i Trondheim ennå ikke nedsatt. 

Foto: Kirka i Trondheim

Gravplassavdelingen består av 39 faste ansatte, inkludert 4 gravplassledere, én krematorieleder og 3 arborister. Året har tydeliggjort behovet for å styrke beredskapen på gravplass og sikre driften mot konsekvenser av både krig i Europa og klimaendringer. Avdelingens innsats bidrar til å sikre trygghet, verdighet og bærekraft i gravplassforvaltningen. 

Denne rapporten gir en samlet framstilling av årets viktigste aktiviteter og utviklingsområder – fra miljøstabilisering og teknologiske satsinger til drift av krematoriet, kulturminnearbeid og nye formidlingstiltak. Rapporten viser hvordan avdelingen arbeider langsiktig og helhetlig for å møte både dagens behov og framtidens forventninger. Avdelingen ledes av Gunnar Hansen. 

Nøkkeltall for 2025: 

Innbyggere217 774 
Registrerte dødsfall1 295 
Kistegravlegginger302 (23,3%)
Urnenedsettelser913 (70,5%) 
Dødsfall per innbygger0,59%
Årlig endring i dødsfall-0,01% 
Årlig endring i innbyggertall-0,58%
Antall urner/kister ikke nedsatt pr. 31.1280

Krematoriet

Totalt antall kremasjoner i 2025 var 2004, i tråd med statistikken og forventet årlig økning. Av disse gjaldt 168 dødsfall registrert i 2024, men kremasjonen fant sted i 2025. Halvparten av kremasjonene – 1006 – gjaldt personer som ikke var bosatt i Trondheim kommune. Dette tilsvarer 50 prosent og ligger nær fjorårets nivå på 49 prosent. Sammenlignet med 2024 økte antallet kremasjoner med 191, i tråd med prognosene for årlig vekst. 

Bemanningen ble styrket 1. januar med en ny krematorietekniker i 100 prosent stilling. Krematoriet har ellers hatt et normalt driftsår, bemannet av krematorieleder og to krematorieteknikere. I tillegg har avdelingen fått støtte fra gravplassdriften, der to faste medarbeidere har vært tilgjengelige ved behov. 

Ansatte ved krematoriet har deltatt på faglige samlinger og Gravplassforeningens fagdager for krematorier, som i 2025 ble avholdt i Bodø. Opprettholdelse og videreutvikling av fagkompetanse har vært et prioritert område gjennom året og vil fortsette å være sentralt fremover. Disse tiltakene bidrar til trygg og verdig behandling av avdøde, og sikrer høy kvalitet i tjenestene.

Miljøstabilisering 

2025 var det nest siste året i arbeidet med miljøstabilisering av graver, og aktiviteten var høy gjennom sommermånedene. Over 1000 graver ble kalket, en miljøvennlig og effektiv metode som gjør det mulig å gjenbruke graver raskere og sikrer nødvendig kapasitet for kisteplasser i årene som kommer. Årets arbeid ble gjennomført på Moholt, Tilfredshet og Lademoen. Miljøstabilisering av gravene er viktig for å sikre en bærekraftig og ansvarlig forvaltning av gravplassene. 

Beredskap 

I et år preget av økende global uro – fra krigen i Europa til stadig hyppigere klimarelaterte hendelser – ble beredskap et sentralt tema også for gravplassforvaltningen. Som samfunnskritisk tjeneste må vi kunne opprettholde drift uansett ytre forhold, og i 2025 tok avdelingen flere viktige steg for å styrke robustheten. 

Et av de mest omfattende tiltakene var etableringen av sju dieseltanker på 3500 liter ved alle bemannede arbeidsstasjoner. Sammen med mobile aggregat gjør dette oss i stand til å holde driften i gang selv ved langvarige strømbrudd. Alle dieseldrevne kjøretøy fyller nå fra våre egne tanker, og avdelingen har gått over til HVO100 som hoveddrivstoff. HVO100 er et syntetisk biodrivstoff som gir betydelig lavere utslipp enn vanlig diesel. Med egne tanker er vi helt uavhengige av kommersielle bensinstasjoner i en krisesituasjon. Tankene er utstyrt med sensorer som varsler leverandør i god tid, og tappes derfor aldri mer enn halvt ned. Det betyr at vi til enhver tid har mellom 12 000 og 24 000 liter HVO100 tilgjengelig for drift – nok til å sikre kjerneoppgavene selv ved langvarige avbrudd i ordinær drivstofftilgang. Etableringen av dieseltanker styrker beredskapen og sikrer kontinuerlig drift under krevende forhold, i tråd med målet om en robust og trygg gravplassforvaltning. 

Utpakking av dieselaggregat. Foto: Gunnar Hansen

Aggregatene tas i bruk også i ordinær drift for å sikre at ansatte blir godt kjent med utstyret. I tillegg ble det i 2025 startet en utredning for å finne en løsning for analogt radiosamband, slik at kommunikasjon mellom gravplass, krematorium, servicekontor og andre aktører kan opprettholdes ved bortfall av mobilnett og internett. Analogt samband er en robust og driftssikker teknologi som fungerer uavhengig av digital infrastruktur, og gir oss mulighet til å koordinere arbeid og beredskap også under krevende forhold. Dette inngår i en bredere vurdering av hvordan vi best sikrer drift i et samfunn med økende sårbarhet, og er en del av det samlede beredskapsarbeidet i KfiT (Kommunale felles innkjøp Trondheim). 

Miljøgevinster med HVO100 

Overgangen til HVO100 har allerede gitt tydelige miljøgevinster. I tillegg til kraftig reduksjon i CO₂‑utslipp, gir drivstoffet renere forbrenning og lavere utslipp av partikler, NOx, HC og CO. HVO100 brukes primært i beredskapskritiske funksjoner, mens elektriske maskiner prioriteres i ordinær drift. Innfasingen startet i 2024, og fra desember 2025 går alle gjenværende dieseldrevne maskiner og kjøretøy på HVO100. Dette bidrar til gravplassavdelingens mål om bærekraft og miljøvennlig drift.

Foto: Gunnar Hansen

Robotklippere 

Robotgressklippere fortsetter å gjøre sitt inntog på gravplassene. Målet er å fase ut bensindrevne sitteklippere i alle soner, og i 2025 hadde vi sju GPS‑styrte roboter i drift. Teknologien utvikler seg raskt, og avdelingen anskaffer kun så mange enheter som vi har kapasitet til å sette i drift og følge opp på en god måte. Erfaringene så langt er gode, og robotene bidrar både til mer effektiv drift og lavere utslipp. Innføringen av robotklippere støtter avdelingens satsing på bærekraftig og moderne gravplassdrift. 

Lasergravering av egne skilt

2025 ble også året der vi tok et nytt steg mot selvforsyning. Med investering i egne laserskrivere kan vi nå produsere navneskilt til minnelunder internt. Dette gir både økonomiske besparelser og større fleksibilitet. Ansatte på gravplassene har fått opplæring i bruk av utstyret, og investeringen forventes raskt nedbetalt. Tiltaket bidrar til avdelingens mål om effektivitet og verdighet i gravplassforvaltningen.

Foto: Gunnar Hansen

Sommerjobb for ungdom

Den vellykkede ordningen med sommerjobb for ungdom fortsatte i 2025. Ungdom i alderen 15–18 år arbeidet på Tilfredshet og Lademoen, der de pusset opp og ivaretok verneverdige gravminner. Ordningen gir både verdifull arbeidserfaring og et viktig bidrag til bevaringen av kulturhistoriske elementer, og arbeidet utføres under veiledning av erfarne ansatte. Sommerjobbprosjektet bidrar til trygghet og verdighet ved å ta vare på kulturarven på våre gravplasser. 

Arborister

Klimaendringer med mer ekstremvær har gjort trepleie til et stadig viktigere område, og i 2025 gjennomførte arboristene systematiske risikovurderinger og nødvendige tiltak for å redusere faren for skade på personer, eiendom og drift. Arboristgruppen består av tre faste ansatte og er en sentral fagressurs i gravplassavdelingen. Arbeidet deres omfatter både skjøtsel, sikkerhet og langsiktig forvaltning av trær på alle gravplassene i Trondheim. 

I tillegg til risikohåndtering har arboristene hatt ansvar for planting og oppfølging av nye trær, samt rådgivning i planlegging av grøntområder. De samarbeider tett med øvrige ansatte og bidrar med fagkompetanse i både daglig drift og langsiktige utviklingsprosjekter, noe som gjør dem til en viktig del av arbeidet med å sikre en trygg og bærekraftig grønnstruktur på gravplassene. 

Arboristenes innsats støtter målet om trygghet og bærekraft i gravplassforvaltningen, ved å redusere risiko og sikre grønne omgivelser for fremtiden. 

Kulturgraver

Mot slutten av året ble et viktig kulturprosjekt formelt satt i gang. Den 16. desember signerte KfiT en samarbeidsavtale med Increo om utviklingen av en ny webløsning for Kulturgraver. Målet er å formidle historier om personer med kulturhistorisk betydning som er gravlagt på våre gravplasser. Dette er en del av vårt ansvar som forvaltere og formidlere av kulturarv, og løsningen planlegges lansert i løpet av 2025. Prosjektet bidrar til å styrke avdelingens rolle som formidler av kulturarv og verdighet på gravplassene. 


Vi digitaliserer gravplassene: Kulturhistorien blir tilgjengelig for alle

Som første by i Norge, tar Trondheim og Kirkelig fellesråd et banebrytende steg for å gjøre gravplassenes kulturhistorie tilgjengelig digitalt. 

Lademoen gravlund. Foto: Kirka i Trondheim

Gjennom prosjektet Kulturgraver Trondheim vil publikum få innsikt i livene til mennesker som har preget byens historie – rett fra mobilen eller PC-en.

Et digitalt vindu til fortiden

Prosjektet Kulturgraver Trondheim er et formidlingskonsept utviklet for både lokalbefolkningen og turister. Ved hjelp av tekst, bilder og korte videoer presenteres livshistorier fra Trondheims gravplasser – historier som tidligere har vært skjult bak stein og stillhet.

– Vi ønsker å gjøre gravplassene mer tilgjengelige og inspirere til større kulturhistorisk interesse blant både voksne og skoleelever, sier prosjektgruppen bak Kulturgraver.

Historiene vil være tilgjengelige via en digital plattform, og brukerne kan enten besøke gravplassen fysisk med smarttelefonen eller utforske innholdet hjemmefra. Her vil de finne presentasjoner av både kjente og ukjente personer – alle med liv som forteller om viktige samfunnsforhold og hendelser.

Korte, engasjerende fortellinger

I stedet for lange biografier, vil Kulturgraver Trondheim tilby 2–3-minutters videoer og skroller med tekst og bilder. Målet er å skape fascinasjon og nysgjerrighet, og samtidig sikre god kjønnsbalanse i utvalget av historier. Kirkelig fellesråd i Trondheim (KfiT) står bak prosjektet, som er i tråd med kommunens mål om å gjøre gravplassene til attraktive områder for rekreasjon og ettertanke. Gravplassforvaltningen er livssynsnøytral, og prosjektet er inne i en aktiv produksjonsfase. Lanseringen er planlagt høsten 2026

Utviklingstall for gravplassforvaltningen 

ÅrInnbyggereRegistrerte dødsfall pr. INNBYGGER I PROSENTInnebysboere: Årlig endring i registerte dødsfallÅrlig endring i registerte dødsfall i %Årlig endring i innbyggertallKisteandel i %Urneandel i %
2015187 3210,59-20-1,8 %1,2 %35,1 %64,9 %
2016190 4760,60282,5 %1,7 %32,8 %67,2 %
2017193 4320,64978,5 %1,6 %34,9 %65,1 %
2018196 0750,59-80-6,5 %1,4 %32,5 %67,5 %
2019198 9630,5970,6 %1,5 %29,2 %70,8 %
2020205 0710,56-22-1,9 %3,1 %30,3 %69,7 %
2021207 5180,58605,2 %1,2 %29,2 %70,8 %
2022210 5220,6618215,1 %1,4 %26,3 %73,7 %
2023212 6600,62-93  -7,2%1,0 % 26,3%73,7%
2024216 5180,62120%1,8%28,02%72,0%
2025217 7740,59-40,01%-0,58%23,3%70,5%

Tallene er hentet fra vårt fagsystem. Avvikende tall i annet tilgjengelig kildemateriale kan skyldes at noen kister og urner fraktes inn og ut av Trondheim kommune, og dermed registreres på annen måte. Avvik mellom kiste- og urneantall skyldes at 80 urner står lagret. 

Neste kapittel

Bygg og eiendom