Når vi ser tilbake i årsmeldingen for Kirkelig fellesråd i Trondheim, blir vi glad og takknemlig. Det gjør oss motivert og optimistisk fremover. Vi ser nyskaping, trofasthet og positive trender. Og det skjer særlig der vi gjør noe sammen! Det er nemlig sprengkraft i det vi gjør sammen!

Foto: Ole Martin Wold

Vi er forvaltere. Sammen. Kirkevergen løfter opp noen av de mest interessante og gledelige sakene i 2025 i sin artikkel. Stiller meg bak. Unn deg også å oppleve en spennende og delikat illustrert årsmelding forøvrig. Samtidig takker jeg for et godt samarbeid med kirkevergen og hans dyktige stab, samt inspirerende samarbeid i selve fellesrådet! 

Kirkene er signalbygg som forkynner evangeliets evige grensesprengende kraft og livgivende håp! På 70-tallet så jeg en relativt kjent komedie/action-film med den norske tittelen «Sammen er vi dynamitt!». Jeg skal ikke referere en tøddel fra filmen, hvor vi særlig husker Bud Spencer og Terence Hill var «mad» sammen i en film hvor det eneste sanne lå i tittelen. De to bidro til suksess. Ikke på tross av at de var forskjellig, men fordi de var forskjellig, men begge like tent på oppgaven. 

Vi ser for tiden den fantastiske dramaserien fra Bibelen, Netflix-serien «The Chosen». Selv om Jesus her, naturlig nok, har en hovedrolle, får vi kontinuerlige påminninger om hvor forskjellige, feilbarlige og menneskelige disiplene og Jesu nærmeste venner var. Ja, så ufullkommen at Jesus trolig la mest vekt på potensialet med han som gjengleder. X-faktoren. 

Dette er jo virkeligheten i våre menigheter også. Både forskjellen mellom menighetene og mellom ansatte og frivillige i vår menighet. Jesus ville sett det som en styrke; forskjellig, men nettopp derfor egnet til å ivareta forskjellige oppgaver og mennesker. Der hvor to eller tolv er samlet, samarbeides det. Oppgaver blir viktigere enn grenser. Det store VI. 

Kirka har en kronglete og ufullkommen organisering. Vi må kompensere og se gevinster ved samarbeid og relasjonsbygging – over grensene. Båsene må bygges ned. Gevinster ligger og venter.  

2025 representerer en start på noe løfterikt. Menigheter ser potensiale i samarbeid både i Trondheim og Nidaros. Det settes på dagsorden både for sokn, fellesråd og bispedømme. det kan være alt fra bedre gjensidig kontakt, informasjon, erfaringsdeling, felles menighetsblad, andre enkeltsaker, samlokalisering, felles menighetsråd, annen samorganisering og potensiell sammenslåing. Det erfares gevinster med samarbeid. 

Forskjelligheten som ble opplevd som et problem, ble plutselig et potensiale. Det var komplementerende verdier, ressurser og kulturer som gav læring, mer inkludering, høyere under taket, bedre forvaltning av tilgjengelig verdier, optimisme og vekst. 

Fellesrådsledere har funnet sammen i bispedømmet. Nasjonalt samarbeider «Nettverket for fellesrådsledere» som en ny demokratisk inspirert påvirkningskraft med legitimitet nasjonalt. Vårt fellesråd har fått et gradvis, positivt, men fremdeles beskjedent samspill med bispedømmeråd. Kontakten med sognene skal forbedres, og i 2026 skal vi se mer til dette,  

Det er viktig at vi tenker nytt og offensivt. Status quo er jo litt kjedelig og ikke noe mål hverken for kirke eller individ. You never walk alone. Vi går derfor sammen. Flere burde gå sammen, på kryss og tvers, beriket av både forskjellighet og Håp. Vi kjenner jo Han som sprengte alle grenser! 

Optimistisk hilsen fra  

Odd Anders With, fellesrådsleder i KfiT 

Fellesrådsledere har funnet sammen i bispedømmet. Nasjonalt samarbeider «Nettverket for fellesrådsledere» som en ny demokratisk inspirert påvirkningskraft med legitimitet nasjonalt.
Odd Anders With

2030 og tusenårsjubileet nærmer seg. Mange organisasjoner både i og utenfor Trondheim legger planer for markeringer i jubileumsåret. Kirkelig fellesråd i Trondheim er ved inngangen til 2026 i ferd med å vedta nye reviderte prioriteringer for tiden frem mot tusenårsskiftet. Vi har fokus både på kirken for den enkelte, kirken i samfunnet og kirken som organisasjon. Med basis i våre egne planer yter fellesrådet og menighetene en innsats som er relevant for de verdier som er satt også for 2030-jubileet:

Med bakgrunn i de utfordringer Moder jord og verden står overfor ved tusenårsskiftet, så er arbeid med beredskap, klima, digitalisering og mangfold viktige målområder. Statistikken i årsrapporten viser at kirken fortsatt har en sterk plass i folks levde liv. Nesten 61% av Trondheims befolkning er medlemmer av Den norske kirke og trenden viser økt deltakelse i kirkelige aktiviteter, 

Vi jobber stadig bredere med formidling av vår kulturhistorie. Kirkebevaringsfondet støtter finansielt rehabilitering av kulturhistorisk viktige kirkebygg – som vi har 13 av i Trondheim i tillegg til Nidarosdomen. Bevaringsfondet gir nå også støtte til lokal formidling av denne kulturhistorien, Jeg håper kulturformidling vil engasjere de menighetene som har slike bygg og at det fører til inkludering av historielag og andre interesserte.  

Kirkelig fellesråd i Trondheim vil i løpet av 2026 lansere et eget formidlingsprosjekt «Kulturgrav» hvor vi over år har registret og dokumentert kulturhistorie på gravplassene. Nye historier vil produseres hvert år i tiden frem til 2030 for å gjøre denne historiefortellingen mangfoldig og interessant for de som ferdes på gravplassene. 

Stiftelsen Nidaros pilegrimsgård har lenge slitt med økonomien, og i høst ble det klart at stiftelsen ikke kan drive pilegrimsgården lenger. I spleis med Nidaros bispedømme finansierer Kirkelig fellesråd i Trondheim lønn og driftsutgifter for de to ansatte i en overgangsfase slik at ikke aktiviteten som regionalt pilegrimssenter også opphører. Dette frem til ny organisasjonsform og eierskap kommer på plass.  

En kald mandag 24. november kunne vi endelig markere grunnsteinsnedleggelse for nye Charlottenlund kirke. Konstituert biskop Kristin Saxegaard stod for seremonien. Et barnekor fra Vestad barneskole varmet med vakker sang i sluddbygene og …. barnehage hadde laget en tegning – Jesus sitt hus – som ble lagt ned i grunnsteinen og ville ligge der så lenge kirka står. 

26. oktober avduket fellesrådets leder en minnestein på Klæbu kirkegård – til minne om alle som bodde på og jobbet for Klæbu offentlige pleiehjem – Hallsetheimen – i over 70 år. Prost Bodil Slørdal stod for gudstjenesten i kirken, og til kirkekaffen var det stappfullt i menighetshuset. En verdig markering av en historie som også viser enorme endringer i samfunnets syn på medmennesker som er født med andre forutsetninger i flertallet.  

Vi jobber stadig bredere med formidling av vår kulturhistorie. Kirkebevaringsfondet støtter finansielt rehabilitering av kulturhistorisk viktige kirkebygg – som vi har 13 av i Trondheim i tillegg til Nidarosdomen.

Kjell Inge Nordgård