I 2025 har menighetslivet i Trondheim vært preget av høy aktivitet, stort engasjement og tydelig samfunnsnærvær, samtidig som året også har synliggjort utfordringer knyttet til kapasitet, struktur og ressursbruk.
Foto: Kirka i Trondheim / TOE
Ski-VM i Trondheim ble en viktig arena for kirkelig tilstedeværelse midt i folkefesten. Under mesterskapsukene åpnet kirkene dørene for alle. Hver dag var det musikkinnslag, korte refleksjonsstunder, servering og sosiale møteplasser. Mange av tiltakene var lavterskel og rettet mot både lokalbefolkning og tilreisende. Dette bidro til å gjøre kirka synlig og relevant midt i byens store begivenhet.
Barnekorene KomBa-Ja og BeStiS laget en egen VM-sang til mesterskapets maskot Snedi. De opptrådte på flere arrangementer, blant annet under medaljeseremoniene på Torvet. Dette skapte både oppmerksomhet og stolthet, og ga barn og unge en tydelig plass i byens feiring. En TV-sendt sportsgudstjeneste fra Fjellseter kapell viste kirkas rolle i store byarrangement. Samtidig opplevde noen menigheter press på frivillige og ansatte i disse ukene.
Menighetene i Trondheim holder et høyt aktivitetsnivå med mange tilbud som skaper fellesskap og engasjement i hele byen. I løpet av året fylles kirker og menighetshus med åpne møteplasser og kulturaktiviteter for barn, unge og voksne. Barnas katedral gir de yngste kreative og lekende rom. U-kirka gir unge voksne et samlingssted i byen. I Charlottenlund utvikles «Den grønne katedral», som en satsing på lokalmiljø og bærekraft. Samlet sett viser dette et menighetsliv som er tett på hverdagen til folk i Trondheim, og som tar samfunnsoppdraget på alvor gjennom konkrete og inkluderende aktiviteter. Samtidig er det behov for kontinuerlig utvikling for å møte nye behov og utfordringer som følger med byens vekst og endringer.
Felles konfirmanttreff i Nidarosdomen samlet over1200 konfirmanter fra hele bispedømmet. Arrangementene ga sterke opplevelser av tro, historie og fellesskap, men stilte også store krav til logistikk og gjennomføring.
I løpet av året ble det gjennomført bispevisitaser i Klæbu og Heimdal/Kolstad. Visitasene ga verdifulle møtepunkter mellom biskop, menigheter, ansatte, frivillige og lokalsamfunn, og synliggjorde både et rikt menighetsliv og behov for tydeligere struktur og samhandling.
En uavhengig kartlegging fra PwC pekte på behov for klarere roller, bedre arbeidsmiljø og mer bærekraftig organisering. Dette arbeidet tas videre gjennom målrettede tiltak for å styrke ledelse, struktur og kultur. Samlet sett viser 2025 et mangfoldig og inkluderende kirkeliv som er tett på folks hverdag i Trondheim, med et tydelig diakonalt og kulturelt engasjement – og med et kontinuerlig behov for utvikling for å møte framtidige utfordringer.
Kirka i Trondheim under Ski‑VM 2025: Fellesskap, inkludering og engasjement
Ski‑VM 2025 ble en unik anledning for kirka i Trondheim til å være til stede midt i folkefesten – på en måte som kjentes både naturlig og viktig.
Foto: Jana Pavlova
Åpne kirker – trygge møteplasser midt i folkefesten
Mens byen boblet av liv, åpnet menighetene dørene og ønsket alle velkommen inn – bestevenner, barnefamilier, frivillige, forbipasserende og tilreisende. Kirkedørene sto åpne, og det ble lagt til rette for at folk kunne finne fellesskap, ro og tilhørighet.
Gjennom hele VM-perioden holdt flere kirker åpent hver dag, med musikkinnslag, kaffe, små pustepauser og gode samtaler. Dette gjorde kirkene til naturlige møtesteder for mennesker som ønsket et pusterom, varme eller fellesskap midt i byens arrangementer. Menigheter som Kolstad, Byåsen, Bakklandet & Lademoen, Lade og Klæbu tok ansvar for slike møteplasser, delvis finansiert gjennom midler fra KfiT.
At kirkerommene var åpne, viste seg også å være et viktig diakonalt grep: Vår Frue kirke ble brukt både som varmestue og kulturarena på kveldstid, med ekstra vakthold støttet av KfiT.
Musikk, kultur og barnekor – øyeblikk som satte spor
Barnekorene KomBa-Ja og BeStiS laget og fremførte VM‑sangen “Snedi “til mesterskapets maskot, og sang både i Granåsen (Litjåsen) og ikke minst foran over 18000 mennensker på det store scenen på Torvet. Sangen spredte ekte glede – også i media, og fikk mye oppmerksomhet i media.
Samtidig var det full aktivitet i flere menigheter: konserter, varme samtalekvelder, strikkekafeer, drop‑in‑dåp og drop-in-bryllup, og kulturprogram både i Domkirka og Vår Frue kirke. Kirka i Trondheims mangfoldige tilbud speilet mangfoldet av mennesker som fant veien inn.
Diakoni i praksis – nærvær for alle
Brevet «Ski VM og vinterfest 2025 – stimulering til engasjement og diakonale tiltak», som kirkevergen sendte ut til menighetene i forkant av mesterskapet, understreker at målet var å gjøre VM tilgjengelig også for dem som ikke kunne eller ønsket å være i Granåsen – og å skape gode alternativer for dem som ikke følger skisport.
- Noen menigheter viste konkurransene på storskjerm for de som ikke hadde mulighet til å reise.
- Andre åpnet dørene for sosiale treff, varm drikke og samtaler.
- Enkelte menigheter hadde frivillige som fulgte opp mennesker som trengte litt ekstra omsorg disse dagene.
Frivillighet – hjertet i kirkas innsats
Frivilligheten viste seg å være avgjørende for kirkas rolle under VM. Mange frivillige sto på – både i kirkerommet, på kjøkkenet, i kulturelle arrangementer og i praktiske oppgaver. Samarbeidet mellom menigheter og ansatte ga tiltakene bredde og styrke, og gjorde at kirka kunne favne enda flere.
Erfaringer og veien videre – inspirasjon for framtida
Erfaringene fra Ski-VM 2025 løftes frem både med glede og utfordringer:
- Mange opplevde stor pågang og begrenset kapasitet.
- Det kunne være krevende å bemanne alt som var planlagt.
- Samtidig var responsen fra folk overveldende positiv.
Kirka var ikke bare til stede – vi var en del av selve folkefesten. Erfaringene fra Ski-VM 2025 gir inspirasjon til videre engasjement og nyskapende tiltak – både for menighetene og for alle som ønsker å bidra til fellesskapet i Trondheim ved fremtidige storbyarrangement.
BeStiS og KomBa‑Ja – Et år med sang, smil og samhold
Barnekorene BeStiS (Strinda, Berg og Strindheim) og KomBa‑Ja (Kolstad) har i året som gikk markert seg som viktige og synlige bidragsytere i menighetenes arbeid med barn og unge. Begge korene har opplevd stor aktivitet og sterk vekst, og har gjennom året deltatt i en rekke konserter, gudstjenester og kulturelle arrangementer som har skapt både mestringsopplevelser og fellesskap.
Snedi – årets store musikalske satsing
Et stort høydepunkt var lanseringen av den egenproduserte VM‑sangen «Snedi», laget av dirigent Randi Elisabeth Gullvåg (tekst) og pianist Torkell Sørensen (melodi). Begge korene deltok i innspillingene, som ble gjort både i studio og under øvelse, og alle sangerne mottok tilhørende effekter som t‑skjorte, pannebånd og bamse. Stort var det også da begge korene ble invitert til å delta når VM‑maskoten Snedi «flyttet inn» i Granåsen/Litjåsen der de opptrådte for hudrevis av barnehagebarn i strålende vintervær!
Sterke øyeblikk under Ski‑VM 2025
BeStiS og KomBa‑Ja deltok både på VM‑gudstjeneste, vinter‑VM‑konsert og lokale opptredener i bydelene. Den største opplevelsen var likevel opptredenen på Torvet 28. februar, der korene opptrådte foran over 18 000 mennesker. Barna tilbrakte dagen med lydprøver, pauser i kirkerommet og forventningsfull venting backstage før de gikk på scenen – en opplevelse som uten tvil vil følge dem lenge!
Et korarbeid i solid utvikling
BeStiS, etablert høsten 2024, har allerede vokst til nær 40 medlemmer og utvikler seg raskt til et sterkt barnekor på Strindheim. KomBa‑Ja fortsetter sin solide utvikling på sørsiden. Begge korene er blitt viktige arenaer for sangglede, musikalsk utvikling og trosopplæring – og bidrar til å bygge identitet og fellesskap i menighetene.
U-kirka: Veien mot en sterkere ungdomskirke i Trondheim
2025 har vært et år med tydelig utvikling og styrket ungdomsarbeid i Trondheim. U‑kirka har videreført faste aktiviteter, samtidig som arbeidet med å utvikle Tempe kirke til en ungdomskirke har vært en sentral satsing. Gjennom samarbeid med skoler, kommune og frivillige har vi skapt inkluderende møteplasser, styrket relasjoner og vært til stede der ungdommene faktisk er.
1.
Tempe kirke – På vei mot en ungdomskirke
Prosjektet tok viktige steg i 2025, med workshops som samlet over 100 ungdommer og voksne. Innsatsen gir et solid grunnlag for ombyggingen som starter i 2026, med planlagt gjenåpning i 2027. Den nye ungdomskirken vil gi rom for moderne og tilpassede møteplasser for unge i Trondheim.
2.
Frokost- og lunsjkafé
Frokostkaféen gir elever på 8. trinn en trygg start på dagen, og er støttet av Bufdir. I 2025 ble tilbudet holdt på fem skoler. Lunsjkaféen gir et sosialt og gratis lunsjtilbud og ble i 2024 gjennomført på fire skoler. Rundt 900 ungdommer benyttet tilbudene i 2024, og tilbakemeldingene viser at tiltakene skaper trygghet og trivsel.
3.
Reservemat
Reservemat sikrer at ungdom får mat i løpet av skoledagen og er et viktig fattigdomsforebyggende tiltak. Hver måned distribueres 300–500 kg mat til deltakende skoler. Matsentralen Trøndelag sørger for pakking og levering, noe som har styrket logistikken.
4.
Pusterom – ungdomsgudstjenesten
Pusterom arrangeres annenhver søndag og kombinerer musikk, bibelrefleksjon, nattverd og bønnevandring. En mer meditativ liturgi har utviklet seg gjennom året, og «Quiz og kveldsmat» skaper gode rammer for sosialt fellesskap.
5.
Ung på Sørsia – oppsøkende arbeid
Det oppsøkende teamet har vært til stede der ungdom naturlig samles. Tilstedeværelse ved populære møteplasser, tett samarbeid med kommune og politi og arbeid i flere bydeler har bidratt til tryggere ungdomsmiljøer.
6.
Ungdomsfaglig nettverk
Nettverket samler aktører som jobber med ungdom på tvers av sektorer og fagfelt. Målet er å styrke kunnskapsdeling og samarbeid til beste for ungdom i Trondheim.
2025 har vist betydningen av synlige, trygge voksne og gode møteplasser for ungdom. Gjennom samarbeid, frivillighet og målrettet innsats står U‑kirka godt rustet til å møte behovene fremover. Med ombyggingen av Tempe kirke i gang og et sterkt faglig nettverk i ryggen går vi inn i 2026 med motivasjon og forventning – klare for å videreføre og utvikle arbeidet for unge i Trondheim.
Barnekonvensjonsdagen 2025: Barnas stemmer i Barnas Katedral
Barnekonvensjonsdagen 2025 ble markert med stort engasjement i Barnas Katedral, der 250 barn fra Ila, Nyborg og Strindheim skole satte søkelys på livet i havet og på land. Gjennom teater, musikk og kreative uttrykk løftet barna fram viktige spørsmål om klima, natur og barns rettigheter.
Elevene fra de tre skolene hadde utforsket Barnekonvensjonens mål om Livet i havet og Livet på land, og presenterte teater, musikk, rap og kunst laget av gjenbruksmaterialer. Alt innhold var utviklet av barna selv, med stor oppfinnsomhet og entusiasme.
Liva og Maren vil ha plasten vekk fra havet
Blant de tydeligste stemmene var Liva og Maren fra Strindheim skole. Kledd som fisker og skilpadde formidlet de et sterkt miljøbudskap om plast i havet og viktigheten av å ta ansvar. Sammen med resten av trinnet hadde de laget både kostymer og en stor pappbåt til forestillingen. De to sjetteklassingene hadde en klar oppfordring til oss alle på Barnekonvensjonsdagene: de vil ha et rent hav for fremtiden.
– Vi må skjerpe oss!
Elevene var på forhånd utfordret til å utforske temaene Livet i havet og Livet på land, mål 14 og 15 i Barnekonvensjonen. Her fremførte de sine bidrag for et engasjert publikum, blant annet med varaordfører Erling Moe på første rad. En jury var også på plass for å se på innslagene, hvor flotte premier, gitt av Barnas Katedrals gode samarbeidspartnere ventet. Juryen kåret alle til hovedvinnere, og jubelen stod i kirketaket! Premien, som alle får, er en konsert med Trondheim Symfoniorkester & Opera i Barnas Katedral 12. mars 2026.
Diakoni – evangeliet i handling
Det diakonale arbeidet i Trondheim fortsatte i 2025 å være en bærebjelke i menighetenes tjeneste. Diakoni er kirkens omsorgsoppdrag – evangeliet i handling – og uttrykkes gjennom nestekjærlighet, inkluderende fellesskap og praktisk støtte i hverdagen. Ansatte og frivillige står sammen om innsatsen, og gjennom året ble det delt ut mat til stadig flere, et tydelig tegn på et økende behov i byen. I mange menigheter ble det både laget og servert mat – alt fra en kopp kaffe til varme middager – og disse møtene ga rom for fellesskap, gode samtaler og opplevelser delt rundt bordet.
Det diakonale arbeidet spente imidlertid langt bredere enn matutdeling. Menighetene videreførte tilbud som sorggrupper, samtaler, språk-kafe, hjemmebesøk og musikkstunder, og mange av byens diakonimedarbeidere bidro også i Adresseavisens juleinnsamling. Fagforum for diakoni samlet jevnlig byens diakoner til samarbeid, inspirasjon og faglig påfyll, noe som styrket både koordineringen og kvaliteten i tjenesten. Samlet viser dette et diakonalt arbeid som er i stadig utvikling, og som – gjennom små og store tiltak – bygger inkluderende fellesskap og gir mennesker i Trondheim konkret omsorg og støtte.
Lego-kaféen skaper fellesskap og engasjement
Høsten 2024 startet Byåsen menighet opp en Lego-kafé, et lavterskeltilbud som inviterer barn i alle aldre – sammen med voksne – til lek, bygging og felleskap noen lørdager hvert semester. Kirka åpner dørene, det serveres enkel mat, og både Lego- og Duplo-entusiaster får boltre seg fritt.
Å bygge opp nye aktiviteter tar tid, og Lego-kaféen var intet unntak. Men da vårsemesteret 2025 bød på Harry Potter-tema, strømmet over 60 deltagere til for å bygge magiske Lego-skulpturer som skulle vises frem under gudstjenesten dagen etter. Den gode stemningen har holdt seg, og høsten 2025 ble tilbudet forsterket med barnesang i kirkerommet, samtidig som kaféen var åpen for de som ville bygge videre. Dette har vist seg å være svært populært!
Menighetspedagog Elise Kimo, som stod bak idéen, gleder seg over at tålmodig og målrettet arbeid gir resultater. Neste mål er å få med flere frivillige, slik at ansatte kan frigjøre tid til nye spennende tiltak og aktiviteter.
Konfirmanttreff 2025: – Det har vært spennende og lærerikt
1200 konfirmanter fra hele bispedømmet deltok på konfirmanttreffet i Nidarosdomen. Det er andre gang det arrangeres et konfirmanttreff i Nidarosdomen.
Alle foto: Den norske kirke i Nidaros
I tillegg til 1200 konfirmanter var om lag 50 ansatte engasjert hver dag under treffet, som gikk av stabelen over tre dager i januar. En av de 1200 konfirmantene var Natalie Laugan fra Namsos.
– Det har vært spennende og lærerikt. Jeg har lært mer om Nidarosdomen og Jesus, fortalte hun.
Konfirmantene gikk rundt på ulike poster, som var plassert på ulike steder i Nidarosdomen for å lære mer om Jesu liv og lære. På hver post møtte ungdommene en prest, menighetspedagog eller kateket.
Mektig møte
Kateket Gunn Ågot Leite fulgte konfirmantgruppa fra Namsos til konfirmanttreffet i Nidarosdomen.
– Jeg opplevde årets treff som veldig bra med klare forbedringer fra forrige gang. Jeg har fundert på om det er mening i å reise så langt for et to timers treff, men nå konkluderer jeg med at dette er en stor opplevelse for konfirmantene. Møte med Nidarosdomen er mektig.
Nathalie Aline Moe Ranheim var også med i konfirmantgruppa frå Namsos. Hun likte også å være med.
– Dette var stort og nytt. Det er første gang jeg er i Nidarosdomen. Jeg synes det er veldig bra og skikkelig gjennomført.
Nesten ett år
Prosjektleder Gunn Frisk Mogseth Skrove forteller at de har brukt nesten ett år på planleggingen sammen med Kirkelig fellesråd i Trondheim.
– Det har gått veldig bra. Vi opplever at vi har hatt fin flyt hver dag og fått møte flotte ungdommer i fra hele bispedømmet. Det deltar konfirmanter fra Røyrvik i nord, Hitra i vest og Rennebu i sør.
Konfirmanttreffet er avhengig av mange ansatte for å kunne gjennomføres.
– Det er om lag 50 ansatte i sving hver dag for å kunne gi ungdommene fine opplevelser.
Konfirmantene fikk blant annet oppleve meditasjon i katedralen med ulik lyssetting.
Musikkgruppe og orgel
Organist i Sverresborg menighet Anders Vassli Brekke spilte under konfirmanttreffet. I tillegg var det egen musikkgruppe med forsangere som deltok under gudstjenesten.
Opprop om reetablering av kirkemusikerstudiet ved NTNU
Det tar lang tid å utdanne kirkemusikere, og flere steder i landet drives det heldigvis omfattende rekrutteringsarbeid blant barn og unge gjennom orgelklubber. I Trondheim, med Orgelklubben Ludvig, har dette resultert i at det nå er ventelister for orgelundervisning ved Kulturskolen. Men dette er ikke nok for å dekke det nasjonale rekrutteringsbehovet, når man vet at flere enn 200 kantorer i Den norske kirke vil gå av med pensjon i løpet av de neste ti årene, samt at det mange steder mangler kirkemusikere med kantorkompetanse. Den norske kirke og kulturskolene har derfor en stor oppgave foran seg for å sørge for at det blir undervisningstilbud på orgel i alle landets kommuner.
Nedleggelsen av studiet og konsekvensene
Med begrunnelse i færre søkere og manglende statlig finansiering besluttet Institutt for musikk ved NTNU høsten 2024 å legge ned kirkemusikerstudiet. Dette har medført at det nå kun utdannes kirkemusikere i Oslo, Stavanger og Tromsø. Den samlede utdanningskapasiteten ligger på ca. 10 personer per år, noe som ikke er nok til å tilfredsstille det nasjonale behovet i tiden fremover.
Konsekvensene er at det om få år ikke lenger vil være selvfølgelig med levende musikk i kirken, verken i brylluper, begravelser eller gudstjenester. For Den norske kirke vil mangelen på kirkemusikere få store konsekvenser for hele virksomheten og det tjenestetilbudet som kirken er satt til å gi.
Arbeidsgruppen og mandatet
Med dette som utgangspunkt opprettet kirkevergen i Trondheim en arbeidsgruppe med følgende mandat:
«Opplyse politikere, spesielt trønderske – både lokalt, regionalt og på nasjonalt plan – om situasjonen og konsekvensene av nedleggelsen av kirkemusikerstudiet, med mål om å få gjenopprettet studiet ved NTNU.»
Gruppen har bestått av:
- Harry Rishaug – tidligere rektor ved konservatoriet og direktør/seniorrådgiver i Norsk kulturskoleråd
- Wenche Waagen – dosent i musikkdidaktikk ved NTNU
- Odd Anders With – leder av KfiT og tidligere statssekretær og kommunalråd
- Bjørn Borge – kulturrådgiver i KfiT og tidligere kantor
Oppropet og responsen
Arbeidsgruppen satte i gang et opprop som ble støttet av samtlige ordførere i Trondheim siden 1990, trønderske politikere samt sentrale personer innen utdanning, forskning, kirke og kulturliv. Oppropet fikk mye oppmerksomhet, både i sosiale medier, Adresseavisen og NRK P1. Det ble også drevet aktiv lobbyvirksomhet under valgkampen og senere på Stortinget, men uten at vi lyktes i å få finansieringen inn i statsbudsjettet.
Veien videre
Kampen vil fortsette i 2026, men minst like viktig som å kjempe for et tilbud om høyere utdanning vil det være å sikre rekrutteringen av søkere til studiestedene. Dette må gjøres lokalt i hver enkelt kommune og i hver enkelt menighet over hele landet.
Fellesskap og trøkk for en god sak
I oktober gjennomførte vi nok en gang en vellykket innsats for årets NRK TV-aksjon. Torsdag 16. oktober holdt vi hjulene i gang hos 3T-Rosten i hele 12 timer, der ansatte bidro med både svette og smil for å samle inn penger til Atlas-alliansen. Målet for aksjonen var å gi mennesker med funksjonsnedsettelser i krig og fattigdom tilgang til nødhjelp, utdanning og muligheter for et bedre liv. Som tidligere år stilte vi med to spinningsykler med DNK-logo, og engasjementet blant de ansatte var stort. Tusen takk til alle som deltok – sammen har vi vist at fellesskapet kan utgjøre en forskjell!
10 dåp i Leinstrand kirke – en gledens dag!
Søndag 6. april ble en helt spesiell merkedag i Leinstrand kirke. I én og samme gudstjeneste ble det døpt 10 mennesker – tre konfirmanter, tre andre ungdommer og fire små barn. I en tid der mange menigheter opplever nedgang i både dåpstall og konfirmantpåmelding, ble denne dagen et sterkt vitnesbyrd om fellesskap, tro og livsglede.
Dagen ble en feiring av troens fellesskap på tvers av generasjoner – en påminnelse om hva dåpen betyr, og hvordan menigheten kan være et varmt hjem både for nye og gamle medlemmer. Det var tydelig at både prester, foreldre, konfirmanter og frivillige bar dagen fram sammen.
Hendelsen ble stående som et høydepunkt i året for Byneset og Leinstrand menighet – og som et glimt av håp og kirkelig vitalitet i Trondheim.
Det er viktig at vi tenker nytt og offensivt. Status quo er jo litt kjedelig og ikke noe mål hverken for kirke eller individ. You never walk alone. Vi går derfor sammen. Flere burde gå sammen, på kryss og tvers, beriket av både forskjellighet og Håp. Vi kjenner jo Han som sprengte alle grenser!
Odd Anders With – Leder i Kirkelig Fellesråd i Trondheim
Kirkehagen, Nidarosdomen og Vår Frue kirke under Olavsfest
I hjertet av byen, under Olavsfest 2025, ble både, Kirkehagen, Nidarosdomen og Vår Frue kirke levende møteplasser for folk i alle aldre. Kirka åpnet dørene, og inviterte til fellesskap, glede og ettertanke. Atmosfæren var fylt med alt fra konserter og samtaler til stille bønn og spontane drop-in-seremonier både for dåp og bryllup.
Gjennom festivalen ble Kirkehagen et naturlig samlingspunkt, hvor besøkende kunne nyte den grønne oasen rett bak Vestfrontplassen, delta i aktiviteter og finne ro mellom slagene. Gledelig var det også at Kirkehagen satte publikumsrekord i 2025! Aldri før har så mange tatt turen innom. I snitt hadde arrangementene i Kirkehagen 250 deltakere.
Foto: Maria Saxegaard, Ole Martin Wold, Yngvil Bjellaanes
Sammen for mangfold – Kirka på Pride
Årets Pride-dag, i strående trøndersk høstvær ble et høydepunkt for vårt fellesskap. Vi startet dagen med en felles frokost hos våre naboer i Kirkens bymisjon. Aldri før har vi vært så mange samlet til felles frokost, og både små og store gjorde dette til en fin start på dagen. Deretter gikk vi samlet til Nidarosdomen for å delta på den stemningsfulle og fargerike regnbuemessen. Dagen ble avsluttet med paraden, og det var gledelig å se stor oppslutning fra ansatte, frivillige, rådsmedlemmer, familie og venner. Vi ønsker å rette en stor takk til alle som engasjerte seg og bidro til at dagen ble en suksess. Dette viser vårt sterke fellesskap og vår evne til å skape inkluderende arenaer for alle.
Alle foto:Yngvil Bjellaanes
Strinda kirke 125 år!
Strinda kirke har vært hjertet i nabolaget helt siden den ble bygget for over hundre år siden. Her har folk samles til både store og små begivenheter, fra gudstjenester til trivelige sammenkomster, og kirka har skapt fellesskap og gode minner gjennom generasjoner.
Da vi i 2025 feiret 125-årsjubileet, ble det virkelig en fest over tre dager i september, med alt fra gode historier og latter til musikk, mat og aktiviteter for både store og små.
Tre dager med feiring og deltakelse
Feiringen startet med en jubileumslunsj der deltakerne fikk et historisk foredrag om kirkens røtter og betydning gjennom generasjonene. På lørdagen ble det arrangert åpen kirke, en markering som samlet over 500 besøkende til omvisninger, formidling, musikk og aktiviteter for store og små. Helgen ble avsluttet med en høytidelig jubileumsgudstjeneste, som samlet menigheten til takknemlighet og feiring av kirkas plass i bydelen.
God synlighet og bred mobilisering
Jubileet ble godt synlig gjennom menighetens og fellesrådets kommunikasjonskanaler, og samarbeide mellom ansatte og frivillige bidro til en inkluderende og innholdsrik markering. Feiringen tydeliggjorde både den historiske tyngden og den levende betydningen Strinda kirke fortsatt har i nærmiljøet.
Bratsberg kirke 175 år!
Bratsberg kirke markerte i 2025 sitt 175‑årsjubileum – en viktig milepæl for menigheten og lokalsamfunnet. Kirka har gjennom generasjoner vært et samlingspunkt både i sorg og glede, og jubileet ble feiret med et variert program gjennom hele desember. Et av høydepunktene var utvilsomt jubileumsgudstjenesten 7. desember, der Bratsberg Musikkorps og Hoeggen Vocale deltok. Arrangementene samlet både gamle og nye kirkegjengere, og understreket kirkas rolle som et sted for tradisjon, tilhørighet og fellesskap.
Foto: Kirka i Trondheim
Bispevisitaser – møter og muligheter
I løpet av 2025 ble det gjennomført bispevisitaser både i Klæbu og i Heimdal/Kolstad. Under visitasene fikk biskopen møte ansatte, frivillige og menighetsråd, samt et bredt innblikk i menighetenes arbeid, utfordringer og muligheter. Visitasene ga også viktige møtepunkter mellom biskop, menigheter og kommunens politiske ledelse.
Visitasen i Klæbu fant sted i februar. Den omfattet møter med stab og menighetsråd, skolebesøk, og dialog med lokalt næringsliv og politikere. Et åpent folkemøte i Klæbu kirke satte søkelys på erfaringene fem år etter kommunesammenslåingen. Visitasuken inkluderte også karnevalgudstjeneste og aktiviteter for barn og familier. Underveis ble det tydelig at noen fortsatt opplever usikkerhet og spørsmål knyttet til sammenslåingen, og at det er behov for å styrke samarbeidet i lokalsamfunnet.
I Heimdal og Kolstad ble visitas gjennomført i månedsskiftet oktober/november. Programmet inkluderte møter med ansatte, menighetsråd, frivillige og ledere fra alle barne- og ungdomsskolene i soknet. Biskopen møtte også avgangselevene ved Heimdal vgs. Det ble arrangert aktiviteter som babysang og barnekor, og biskopen fikk orientering om nye Saupstad gravlund og servicebygget. Under visitasene kom det frem at mange setter pris på kirkens rolle, men også at det er behov for tydeligere struktur og bedre kommunikasjon mellom ulike nivåer i menighetene.
Oppsummert viser visitasene et mangfoldig menighetsliv preget av engasjerte ansatte og frivillige, solid barne- og familiearbeid og tydelig diakonalt nærvær. Samtidig peker visitasene på behov for videre utvikling av struktur, samhandling og organisering for å møte framtidige utfordringer og sikre bærekraftig drift.